Kunstbane aking

Hvem kan bli med?

Utøver / barnet må være 140 cm ( +/- 5 cm ) ellers er det ingen begrensninger. Grunnen til høyde kravet handler om at kjelken styres med blant annet bena. Sporten er godt egnet for både gutter og jenter og er fantastisk moro og noe utenom det vanlige.

Hva er kunstbane aking?

For å starte aketuren setter utøver seg på kjelken og tar tak i start-håndtakene. Utøver skyver seg frem for deretter å ta 4-5 padle tak for å sette i gang (se bildet over).

Under selve aketuren brukes nakke- og magemuskler mye. Rytme og det å  være smidig i kroppen er egenskaper en opparbeider seg over tid for å etterhvert øke hastigheten. Målet er å få kroppen og kjelken til å gå i ett med kurvene. Visualisering er en stor del av sporten.

Forbundet og klubbene får ofte spørsmål om sporten er farlig, mye grunnet høy hastighet. Kunstbane aking og de andre sliding grenene sammenliknes ofte med alpint og gjennomføres alltid med fokus på sikkerhet og i henhold til barnets / utøvers forutsetninger og ønsker. Sporten utøves verden over av både store og små.

Banen på Lillehammer har totalt 16 kurver. Som nybegynner starter utøver / barnet i kurve 12 (langt ned og lav hastighet) for å lære seg styreteknikk og for å sakte men sikkert bli kjent med banen.

Etterhvert som utøver / barnet mestrer / får kontroll over kjelken og banen «klatrer» en oppover kurve for kurve. Dette i samarbeid med barnets / utøvers ønsker og trener.

Har du lyst til å prøve aking?

Kontakt forbundet for mer informasjon eller en av våre klubber.
Send en uforpliktende mail til office@nabsf.no eller fyll inn skjemaet nederst på siden.

Aktive klubber:

Lillehammer Akeklubb
Akeforeningen i Oslo

Fakta:

Kunstbane aking er den sliding grenen som har høyest gjennomsnittshastighet, og i mange baner også høyest topphastighet. Dette kommer bl.a. av den lave luftmotstanden. I banen på Lillehammer kan man ha en gjennomsnittshastighet på ca 90 km/t. Kunstbaneaking foregår på en 23 kilos single- eller 27 kilos doublekjelke (rodel), og akeren ligger på ryggen med bena først.

Hvordan utføre:

Under selve aketuren brukes nakke- og magemuskler mye. Rytme og det å  være smidig i kroppen er egenskaper en opparbeider seg over tid for å etterhvert øke hastigheten. Målet er å få kroppen og kjelken til å gå i ett med kurvene. Visualisering er en stor del av sporten og når kjelken går inn i en kurve i rundt 100 km/t, og man ikke ser fremover (pga aerodynamisk kjørestilling), må man stole på de følelsene man får fra G-kreftene. Når man finner idealsporet og kjelken akselererer som en rakett ut av kurven, samtidig som kroppen blir spikret fast på kjelken av G-kreftene, vet man at det går fort. Dette gir et skikkelig «adrenalinkick», og det er det som gjør aking så gøy. Det krever mye trening for å få det til, men følelsen forlater deg aldri når du først har fått den.

Historisk:

Ordet kunstbane kommer av at svingene er bygd opp, de er doserte. På grunn av denne oppbygningen kan man kjøre ekstremt fort, og utnytte G-kreftene for å få maksimal fart ut av kurvene. Det er kombinasjonen av fart og kurver som avgjør en banes vanskelighetsgrad.

Det er to starthøyder i en kunstbane, herrestart øverst og dame- og doublestart, mellom 200-400 meter lenger ned. Det flere naturfrosne kunstbaner. Den mest kjente naturfrosne banen er i St. Moritz i Sveits.

Det første verdensmesterskapet i aking ble avholdt i Holmenkollen i 1955, og kunstbane aking har vært en OL-gren fra 1964. Det konkurreres i forskjellig klasser; herre, dame og double, samt lagkonkurranse (Team Relay).